Evolusjonister trenger et oppfriskningskurs i naturlig utvalg
Av David Coppedge 9. juni 2026. Oversatt herfra {Ytterligere lenker finnes her}

Misbruk av begrepet naturlig utvalg forekommer hyppig, ikke bare i vitenskapsnyheter, men også i forskningsartikler i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Det er på tide med en oppfriskning.

Bilde 1. Tuataraat Zealandia EcoSanctuary

I beste fall gjør naturlig utvalg det mulig for de heldige å fortsette å eksistere. Jeg sier "heldige", fordi en viljeløs prosess er likegyldig til hva som eksisterer eller ikke, og det finnes ingen garanti for at de overlevende representerer en forbedring i forhold til det som fantes tidligere; de overlevende kan rett og slett være heldige slamper. I verste fall begår naturlig utvalg (heretter NU) en personifiseringsfeil ved å tillegge upersonlige tilfeldigheter evnen til å ta valg. Dette gir like liten mening som å snakke om "naturlig stemmegivning". NU bryr seg ikke om hvem som vinner. NU er ikke en person. Utdøing er et like gyldig resultat av "utvalg" som utviklingen av et nytt organ, et øye eller en vinge. Andre åpenbare eksempler på personifisering finner vi i beskrivelser av NU som en "blind urmaker", en "fikler" eller en "drivkraft", samt i Dawkins' begrep om "egoistiske gener".

Før vi går videre, bør du legge til side enhver tanke om forutseenhet, plan eller formål mens vi ser på hva naturlig utvalg betyr - og hva det "ikke" betyr. Legg merke til at jeg ikke kaller NU en prosess. Ordet "prosess" bærer med seg assosiasjoner til programmering eller algoritmer. NU innebærer ingen av delene.

Nytteløst kontra nyttig utvalg
La oss først legge til side visse former for utvalg som ikke er til nytte for evolusjonister. Hvis de skal forklare livets enorme mangfold ved hjelp av NU, må mekanismen være i stand til å tilføre ny, funksjonell informasjon til et genom, en kroppsplan eller en populasjon. Følgelig vil ingen av følgende former for "utvalg" være til hjelp:

Bilde 2. Nyttig eller unyttig?

"Kunstig utvalg. Dette forutsetter per definisjon intelligent design. Darwin var kjent for å bruke menneskelig avl som en analogi i argumentasjonen for naturlig utvalg. Som Robert Shedinger viser i boken "Darwin's Bluff", korrigerte Darwin aldri denne feilslutningen, selv ikke da han ble gjort oppmerksom på den. Kunstig utvalg omfatter også såkalte eksperimenter med "styrt evolusjon" som benytter seg av tilfeldige variasjoner, ettersom "utvelgeren" er et menneske med evne til å se fremover.

"Negativt utvalg. Dette eliminerer bare informasjon eller luker ut de "uegnede".
"Rensende utvalg, stabiliserende utvalg og balanserende utvalg. Disse fjerner bare skadelige varianter eller bevarer eksisterende informasjon.
"Konservering. Gener som er blitt "bevart" over tid, innebærer at ingenting har utviklet seg.
"Hybridisering. Dette kombinerer eksisterende informasjon, men tilfører ikke ny informasjon.
"Introgresjon. Dette setter inn eksisterende informasjon fra en annen kilde. Det samme gjelder horisontal genoverføring.
"Genetisk drift. Dette er nøytral variasjon uten innovasjon, forutseenhet eller formål. Som genetikeren John Sanford har vist, fører opphopningen av ikke-dødelige mutasjoner til genetisk entropi, en prosess som beveger seg mot utryddelse.

Bilde 3. Forutsetningene i naturlig utvalg

"Polyploidi og gen-duplisering. Disse hendelsene kopierer bare eksisterende informasjon.
Subfunksjonalisering. å dele et gens funksjoner i to gener tilfører ingen ny informasjon.
"Koopsjon (eller funksjonell omdisponering). Dette er et begrep som forutsetter det det skal bevise, pakket inn i personifisering. Det fremstiller organismer som om de "låner" eksisterende informasjon og gir den en ny funksjon.
Evolusjonister hevder av og til at punktene på listen ovenfor - særlig punkt 5 til 9 - styrker teorien fordi de skaper muligheter for evolusjon. Dette tilsvarer å si at det å kopiere en ordbok, eller dele den i to, gjør at nye ord med nye betydninger kan "oppstå". Slik sirkelargumentasjon vil neppe overbevise en kritisk tenker.

Finnes positiv seleksjon?
Den eneste formen for seleksjon som er nyttig for evolusjonister, er positiv seleksjon - bevaringen av antatte "gunstige variasjoner" (vanligvis genetiske mutasjoner, som i overveldende grad er skadelige). Noen ganger kalles dette "retningsbestemt seleksjon" (under forutsetning av at retningen går oppover i livets tre). Tenk på de oppadgående stegene som kreves for å gå fra bakterie til hjerne. Evolusjonen trenger fremgang oppover i livets tre, og til det trengs det en mengde tilfeller av innovasjon eller nyvinninger som kan hjelpe organismen med å klatre et nytt steg på "Mount Improbable" (det usannsynlige fjellet). Kan tilfeldigheter skape nye organer, vev eller kroppstyper? Slik ønsketenkning fungerer i historier om Spider-Man og Teenage Mutant Ninja Turtles, men hører ikke hjemme i vitenskapen.

Bilde 4. Devolusjon er det naturlige -ikke evolusjon

Dessverre for evolusjonistene er det vanskelig å finne eksempler på positiv seleksjon. Som Michael Behe viser i boken "Darwin Devolves", innebærer tilfeller som fremlegges som eksempler på positiv seleksjon, vanligvis tap av informasjon; dette kan muliggjøre videre eksistens i visse miljøer, men tilfører ikke ny funksjonell informasjon. Det kan sammenlignes med å kaste last over bord for å overleve en storm til sjøs. Blinde hulefisker kan overleve og formere seg uten øyne, og flygeudyktige skarver kan overleve på Galàpagosøyene, men dette kan knapt kalles fremgang.

Den positive seleksjonen darwinistene trenger, er innovasjoner som beveger seg oppover. Alle forskere - selv de mest ihuga kreasjonister - aksepterer variasjon innenfor visse grenser. Det finnes utallige eksempler, som fargevariasjoner hos blomster, vingemønstre hos sommerfugler og størrelsesforskjeller hos theropoder. Blekkspruter varierer i størrelse og farge - fra sjømonstre til små, blå varianter som får plass i hånden - men de er alle utvilsomt blekkspruter. Slike variasjoner innenfor en slekt eller familie, med individer som er tilpasset bestemte miljønisjer, er ikke kontroversielle. Det er derfor de vanlige eksemplene på naturlig utvalg (bjørkemålere, finkenebber osv.) knapt nok får Darwin-skeptikere til å gjespe. For å underbygge troen på den ubegrensede kraften i naturlig utvalg, må evolusjonister forklare "oppkomsten" av nye kroppsplaner, organer og systemer som krever betydelige mengder kompleks, spesifisert informasjon - slik som de nye rekker (phyla) som dukket opp under den kambriske eksplosjonen -lenke.

En falsk kraft
Tenk på at naturlig utvalg, som kilde til innovasjon, ikke er en reell prosess (se Tom Bethells artikkel fra 2012). Uten ny genetisk informasjon organisert i innovative, funksjonelle systemer, får man bare stillstand eller "horisontal" variasjon. Hugo de Vries påpekte i 1904 at naturlig utvalg kan forklare overlevelsen til de best tilpassede, men ikke hvordan de best tilpassede oppstår. Evolusjonsteorien krever at nyttige innovasjoner faktisk oppstår. Utfordringen blir enda større når man betrakter systemer av systemer, slik som interosepsjon.

Bilde 5. Kjent sitat m. opphavsmann

Evolusjonær litteratur viser ofte til en mytisk kraft kalt "seleksjonspress", som driver skapninger opp "Mount Improbable" (det usannsynlige fjellet). Seleksjonspress er en falsk kraft som forsøker å høres ut som fysikk. Den har ingen måleenheter. Ingen steder beskrives et instrument - som et barometer eller en "seleksjonsmåler" - som kan gi en objektiv avlesning av seleksjonspress. Hvor mange "kilodarwin" med seleksjonspress skal til for å forvandle en tuatara (som den på bildet øverst) til en pterosaur? Noen evolusjonister vil innvende at de faktisk har et mål: dN/dS-forholdet (forholdet mellom ikke-synonyme og synonyme mutasjoner). I beste fall er dette bare et indirekte mål som støtter den sirkulære antakelsen om at bevaring av en variant innebærer seleksjon. Men i likhet med bevaring (punkt 4 på listen) er ikke dN/dS et mål på innovasjon eller fremgang.

Det intetsigende vitnet om "fitness"
Mange har påpekt den tautologiske naturen ved ordet "fitness" (egnethet/tilpasningsdyktighet) i Spencers uttrykk "survival of the fittest" (de best tilpassedes overlevelse), som senere ble adoptert av Darwin. Her snakker vi ikke om fysisk form, slik som hos en kroppsbygger på treningssenteret eller en maratonmester. I evolusjonær terminologi: Hvis noe overlevde, må det ha vært det best tilpassede. Hvordan vet man at det er godt tilpasset? Vel, det overlevde jo, gjorde det ikke? Innen darwinismen kan "fitness" bety hva som helst som etterlater seg avkom. Den late tjukkasen i sofaen er "fit" hvis han får jenta. Matti Leisola beskrev i boken "Heretic" hvor fleksibelt begrepet evolusjonær "fitness" er:

BIlde 6. Overlever de lengre (nødvendigvis)?

Den darwinistiske evolusjonsteorien er vår tids flogiston, utsmykket med et mylder - og et stadig økende antall - av lappeløsninger. Evolusjon er langsom og gradvis, bortsett fra når den er rask. Den er dynamisk og skaper enorme endringer over tid, bortsett fra når den holder alt uforandret i millioner av år. Den forklarer både ekstrem kompleksitet og elegant enkelhet. Den forteller oss hvordan fugler lærte å fly, og hvordan noen mistet denne evnen. Evolusjonen gjorde geparder raske og skilpadder langsomme. Noen skapninger gjorde den store og andre små; noen praktfulle og vakre, andre kjedelige og grå. Den tvang fisk til å gå på land, og landlevende dyr til å vende tilbake til havet. Den skaper divergens, bortsett fra når den skaper konvergens; den frembringer utsøkt finjusterte konstruksjoner, bortsett fra når den produserer "søppel". Evolusjon er tilfeldig og retningsløs, bortsett fra når den beveger seg mot et mål. Livet under evolusjonen er en grusom slagmark, bortsett fra når det viser altruisme. Evolusjon forklarer dyder og laster, kjærlighet og hat, religion og ateisme. Og den gjør alt dette ved hjelp av et stadig økende antall tilleggshypoteser. Moderne evolusjonsteori er den teoretiske konstruksjonenes svar på en Rube Goldberg-maskin. Og hva er resultatet av all denne spekulative oppfinnsomheten? I likhet med den avdankede flogistonteorien forklarer den alt, uten å forklare noe som helst på en god måte. (s. 198-199)

Tilfeldighet kontra vitenskap: Feilslutningen ved altforklarende teorier

Bilde 7. Naturlig utvalg kan rendyrke -ikke skape

Naturlig utvalg (NS) er anti-vitenskapelig fordi det bruker tilfeldighet som forklaring. Vitenskapsfolk bør forklare fenomener ved å vise til årsaker. Tilfeldighet er fravær av årsakssammenheng. Jeg kaller naturlig utvalg for "loven om at ting bare skjer", ettersom prinsippet kan brukes på ethvert utfall - også motsatte utfall, slik Leisola har vist. Mange evolusjonstilhengere bruker selve eksistensen som bevis for naturlig utvalg. De tenker som så: Hvis noe eksisterer, må det ha blitt valgt ut gjennom naturlig utvalg!

Her snakker vi om sirkelargumentasjon. I likhet med tilfeldigheter kan denne strategien forklare hva som helst. Med et glimt i øyet kan vi hevde at "loven om at ting bare skjer" er vitenskapelig:
Den er reduksjonistisk: Alle hendelser kan reduseres til denne loven.
Den kommer med forutsigelser: Ting vil skje.
Den er universell: Ting skjer alltid.
Den er normativ, ikke bare beskrivende: Når materie er i bevegelse, "må" ting skje.
Den er falsifiserbar: Hvis ingenting skjer, er loven motbevist.
Den er praktisk: Hvis noe skjer, vet du at du vil finne ting i nærheten.

Man kan utlede følgeslutninger fra den:
Ting skjer på verst tenkelige tidspunkt.
Dårlige ting skjer med gode mennesker.
Murphys lov: Alt som kan gå galt, vil gå galt.

Bilde 8. Sirkeslutninger går igjen

Bytt ut "ting" med "naturlig utvalg", så ser listen lik ut. Eller finn på et tøyseord som "blurk" - noe en sjaman kunne hevdet forklarte alt - og les listen på nytt med det ordet. Ingen ringere enn evolusjonseksperten Richard Lewontin innrømmet overfor Tom Bethell (i boken "Darwin's House of Cards") at dette er et stort problem innen darwinismen:

For hva er vel nytteverdien av en teori som i kraft av sin indre logiske struktur er garantert å stemme overens med alle tenkelige observasjoner, uavhengig av hvordan verden faktisk er bygd opp? Hvis forskere skal benytte seg av logisk uangripelige teorier om verden, kan de like gjerne gi opp naturlig utvalg og heller vende seg til religion. Men er det ikke nettopp dette som er situasjonen for darwinismen? (s. 65)

Videre klarer ikke evolusjonister å bli enige om hva som er målet for utvalget. Er det genet? Vevet? Organet? Kroppen? Slekten? Gruppen? Populasjonen? Alt det nevnte? Ingenting av det nevnte? To evolusjonister valgte en mystisk tilnærming til dette dilemmaet og hevdet at målet for utvalget er "sangen, ikke sangeren".

Naturlig utvalg i praksis - eller mangel på sådan?
Evolusjonsbiologer er vel skarpsindige nok til å unngå slike feiltrinn? La oss se på tre nylige artikler.

Bilde 9. Farer ved haleheng

1. I "The Conversation" forvekslet Owen D. Jones, professor ved Vanderbilt, naturlig utvalg med kunstig utvalg, og hevdet at "naturlig utvalg bidrar til å utforme antenner, kreftbehandlinger og limstoffer." Jones nærmest forguder naturlig utvalg:

-For meg, som professor i både jus og biologi, peker denne suksessen mot en dypere sannhet: Når mennesker tar i bruk logikken bak naturlig utvalg, kan de ofte finne effektive og virkningsfulle måter å løse komplekse problemer på. Som jeg utforsker i boken min, "Force of Nature: Understanding Evolution's Deepest Logic - And Putting It to Use", er naturlig utvalg den mest nådeløse kraften for effektivisering i livets historie.

2. I en nyhetssak fra John Templeton Foundation rapporterte Dyna Rochmyaningsih om hvordan Robert Hazen utvider begrepet naturlig utvalg til å gjelde alt i universet. Han begår en logisk feilslutning ved å forutsette det han skal bevise - at hvis noe eksisterer, må det ha blitt valgt ut:

Denne utvelgelsesprosessen gjelder all materie som utgjør levende og ikke-levende ting i universet, inkludert den kontinuerlige prosessen som knytter de to verdenene sammen - det som gjerne kalles "livets opprinnelse". Mineraler utviklet seg ikke utelukkende innenfor sitt eget rike; de krysset veier med andre kjemiske reaksjoner og valgte ut molekyler som var egnet for liv, sier Hazen..

Bilde 10. Naturlover kan ikke skape

Hazen, som har utgitt mer enn 25 bøker om mineralogi og forskning på livets opprinnelse, hevder at evolusjon ikke er begrenset til den levende verden. Utvelgelsesprosessen, som en drivkraft for økt kompleksitet, gjelder også mange andre områder, som musikk, språk og kjemi.

3. I tidsskriftet "BioEssays" viste Ariel Chipman til naturlig utvalg for å forklare den kambriske eksplosjonen, og tilskrev prosessen nærmest magiske egenskaper:

Denne økningen i morfologisk kompleksitet og mangfold ble muliggjort av en økning i kompleksiteten til sentralnervesystemet - noe som i seg selv var en selektiv respons på biosfærens økologiske kompleksitet, som hadde tiltatt siden slutten av ediacara-perioden. Genetiske reguleringskomponenter, som bidro til et stadig mer differensiert og regionalisert sentralnervesystem, ble i løpet av utviklingen tatt i bruk på nye måter for å øke differensieringen og kompleksiteten i andre organsystemer.

Bilde 11. Naturlig seleksjon skaper ikke informajon

Ut fra min daglige gjennomgang av vitenskapelig litteratur kan man finne en mengde lignende eksempler på at naturlig utvalg brukes som en altforklarende nøkkel. Naturlig utvalg er evolusjonistenes guddom, utstyrt med magiske krefter. Som Phillip E. Johnson ofte påpekte - og som William Dembski og Winston Ewert gjentok i "The Design Inference" (2. utgave) - er naturlig utvalg darwinistenes "erstatning for en designer". Alle er derfor enige om at det foreligger tydelige tegn til design. Spørsmålet er om designeren er intelligent eller upersonlig (det vil si blind, styrt av tilfeldigheter uten mål og mening eller forutseenhet, og som skaper et inntrykk av design utelukkende ved ren flaks). Velger man det første alternativet, stemmer vitenskapen overens med vår samstemte erfaring når det gjelder opphavet til design. Velger man det siste, synker vitenskapen ned på magiens nivå {kursiv ved oversetter}.

David Coppedge

David Coppedge er en frilans vitenskapsreporter i Sør-California. Han har vært styremedlem i Illustra Media siden grunnleggelsen og fungerer som deres vitenskapskonsulent. Han jobbet ved NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL) i 14 år, på Cassini-oppdraget til Saturn, til han ble kastet ut i 2011 for å ha delt materiale om intelligent design, en diskriminerende handling som førte til en nasjonalt publisert rettssak i 2012. Discovery Institute støttet saken hans, men en ensom dommer dømte mot ham uten forklaring. En naturfotograf, friluftsmann og musiker, David har B.S. grader i realfagsutdanning og i fysikk og holder presentasjoner om ID og andre vitenskapelige emner.

Bilde 12. David Coppedge

Oversettelse med tillatelse og bilder ved Asbjørn E. Lund